Hva skjer i Posebyen (nyheter)

 
Årsmøte 1. mars 2016 kl 18-21, Byhallen i Rådhuset
 
 
Posebyplanen
  1. Etablering av Arbeidsutvalg for Posebyen
  2. Kvadraturplanen
  3. Kvartal 5
  4. Årsmøtet 2012
  5. Uttalelse til reguleringsplan for Marinetomta
  6. Visjon for ny næring i Posebyen
  7. Årsberetning 2010
  8. Referat fra årsmøtet 2010
  9. Brannvern
  10. Uttalelser om fortau
  11. Eiendomsskatt
  12. Uttalelse om Muslimsk Aktivitetshus - 1
  13. Uttalelse om Muslimsk Aktivitetshus - 2
Uttalelse om kvartal 42 Filadelfia
Uttalelse om kvartal 71                                                                                                                      Uttalelse om parkering under Torvet Uttalelse om Kulturstrategiplanen Uttalelse om Kvadaturdelplanen - City-delen
Årsmøte 2013 - Årsberetning og referat
Uttalelse om Kvartal 42 Filadelfia - 2
SMS-prosjektet
Returpunkt for søppel
Bosoneparkering for el-biler
Turistbusser i Posebyen
Musikkstøy fra Torvet
Årsmøte 2014 - Årsberetning
Referat fra Årsmøtet 2014
 

 

Om Posebyen

Fysisk besto Kristiansand av en administrativ renessanseby med parallelle rettvinklede gater i to retninger som Christian IV anla i 1641. I denne Kvadraturen var det 9 rader med kvartaler mellom Østerhavna og Baneheias fjellknatter i nordvest og 6 rader med kvartaler mellom Vesterhavna og elva Otra i nordøst, totalt 54 kvartaler. Gatene i denne byen var usedvanlig brede i forhold til andre av tidens byer, og særlig i forhold til alle de selvgrodde byene og bydelene i Norge og Europa i samtiden. Posebyen avgrenses i vest av Festningsgaten og i øst av Elvegaten. I sør strekker bydelen seg ned mot Tollbodgaten og i nord mot Tordenskjoldsgate.

Med ytterst få unntak var alle byens hus bygget i tre og lå i kvartalsstrukturen med langsiden mot gaten, og med mønet i gateretningen. De fleste hus i byen var bare en eller halvannen etasje høye og ikke store. Vil du se et typisk hus fra den gang skal du gå til Kronprinsensgt. 59, der ligger musikkløytnant Bentsens hus. Huset er trolig bygget i 1820-årene, og det skal bli museum. Tidligere kunne så mange som 40 mennesker bo i dette huset, inkludert 15 soldater på loftet. Inne i gården er det to hestestaller, redskapsbod, høyloft, tosterers utedo, vedskjul og hønsehus.

Hele den sørøstre del av byen ble lagt i aske under den store bybrannen i 1892, da en ny murby ble reist på ruinene, Posebyen er det som sto igjen. Opprinnelsen til navnet Posebyen er noe uklart. En forklaring er at det stammer fra det franske ”repos” som betyr hvilested. Dette fordi innbyggerne av denne delen av byen hadde gode inntekter ved å losjere soldater fra festningene.

Inni kvartalene var det mye åpent rom, men en kunne også finne mange, staller, hønsehus, fjøs og grisebinger, for det ble holdt et stort antall husdyr inne i selve byen. Sommerstid beitet disse i Baneheia og på løkkene på Grim, nord for byen. En del eiendommer hadde også fine byhager med trær og blomster bak husene mot gata. I Posebyen var det mange forretninger og verksteder. I Skippergaten var det høker-kramboder, skjenkestuer og et lite sykehus. Nederst i kvartalet mot Elvegaten bodde verftstømmermenn i nesten alle hus. De fleste forsørgere i Posebyen var vanlige arbeidsfolk og håndverkere. Det fantes imidlertid også andre som fattigforstander Heide (i Gyldenløvesgate), som bar parykk og store ”fadermordere”. Håndverksbedrifter var det mange av: Salmakere, hjulmakere og seilmakerverksted, skomakere og snekkerverksteder, smier og mer.

Selv om byens design og gatemønster gjorde at sol, lys og frisk luft var rimelig likelig fordelt mellom kristiansanderne i ulike deler av byen, så hadde byen likevel en tydelig sosial struktur og differensiering: De fleste embetsmenn og høyere offiserer hadde sine boliger i Østerhavnen og langs Østre Standgate; byens redere og store handelsfamilier hadde sine boliger, forretninger, pakkhus og brygger i Vesterhavnen. Håndverkerne og skipperne bodde i de midtre delene av kvadraturen, mens arbeidere, tjenestefolk, dagarbeidere, sjøfolk og de fleste fattiglemmene altså bodde i Posebyen.

Kilde: May-Brith Ohman Nielsen og heftet Posebyen i Kristiansand, utgitt av Kristiansand kommune, fortalt av Astrid Daatland og Johan Lauen.

 

Historiske hus i Posebyen:

Bentsens Hus i Kronprinsensgate 59 er tidligere musikkløytnant Bentsens Hus. Det tilhører idag Kristiansand Kommune. Huset er bygget i 1855 og er et av de best bevarte hus i byen. Huset skal bli det lokale museum. Tidligere kunne så mye som 40 mennesker bo i dette huset, inkludert 15 soldater på loftet. Inne i gården er det 2 hestestaller, redskapsbod, høyloft, toseters utedo, vedskjul og hønsehus. Posebymarkedet arrangeres her på sommerstid.

Det tidligere Posthuset i Kronprinsensgate 45 er kjent helt fra 1695. Her har det vært drevet farveri og trelasthandel, men også stor kjøpmannsforretning. Der kunne om høsten være opptil 100 sauer på gårdsplassen, til slaktning for vinterforsyningen av salt kjøtt. Dagens bygning ble oppført etter østerbrannen.

Sløyden i Gyldenløvsgate 70 ble også kalt "Thorkilds bedehus". Det ble bygget i 1855, og gjennoppført i 1859 av byggmester Mikkel Mortensen, som også har bygget Søgne, Randesund og Birkenes kirke. Huset ble brukt som oppbyggelseslokale, og er vuggen for mange av de store krikesamfunn i Kristiansand. I 1880 ble det tatt ibruk som arbeidsskole for gutter. Fra 1892 overtatt av kommunen.

Frivolds hjørne, Holdbergsgate 17. Navnet skriver seg fra siste eier, slakter Frivold.Tomten var opprinnelig del av en stor eiendom som omfattet Holbergsgate 13, 15 og 17, samt Rådhusgaten 40b. Holbergsgata 17 er ca 200 år gammel.

I 1840 årene ble det drevet brennevinsutskjenkning i hjørnehuset, i nr 15 var det snekkeri og likkisteforretning. Over gaten i nr 16, fant man i 1709 bartskjær og kirurgus Bartold Printzlau. Han var en fargerik, omstridt mann, om hvem det fortelles at han eide: 7 netteldukshatter, 9 natthatter, 3 hvite luer, 11 hatter med kniplinger og en gylden stoffet lue med rødt underfor.

Blåkors i Gyldenløvsgate 56 ble bygget i 1802. Huset hadde 16 værelser, 3 kjøkken og stor hage. Det ble i 1876 kjøpt av en oberstløytnant som holdt staselige fester for sine gjester i gallauniform. Huset ble senere soldater-kvarter, og i 1915 ble det kjøpt avBlåkorsforeningen som startet vedhuggeri for arbeidsløse. Nabohuset ble kjøpt i 1930, revet og pietesfullt oppført i mur som ble etterlignet treverk. Omkring 1860 sies det at man i nr 60 fant den såkalte "Sophies Staveskole".

Ekserserhuset i Tordenskjoldsgate 64 ble oppført i 1807-08 og har i dag kunsthåndtverkaktiviteter. Underoffiserskolen står vegg i vegg og fungerte som dette helt frem til siste verdenskrig. Den store salen ble også brukt til konserter, teater, ballsal og garnisonens soldater, ekvilibrist-oppvisninger- og til folkefest den 17 mai.

Kristiansand pleiehjem i Elvegata 39. Nåværende bygning ble oppført etter østerbrannen i 1859. Kjent som et av byens peneste herskapshus, dertil stor kjøpmannshandel med assosierte varer av beste kvalitet. Eier ble undertiden kalt "Kongen i Elvegada". Han forærte Domkirken den døpefonten som mange Kristiansandere ble døpt i. Kommunen overtok eiendommen i 1906, og innredet her pleiehjem "for trette og gamle mennesker".

Pleiehjemmet er nå fraflyttet, en ny og moderne bygning rett over gaten er nok bedre egnet enn den gamle, vakre trebygningen.

 

Gyldenløvsgate 69 er den kjente byorginalen "Kjuttas" fødested.

  

Fotografens navn: Steinar Haugland